Bildet åpner seg som et stille vannspeil, der grensene mellom himmel og jord langsomt viskes ut. Fargene flyter inn i hverandre med en mykhet som minner om minner mer enn virkelighet. De lyse penselstrøkene danser over overflaten som små pust av lys, og vannliljene hviler i ro, nesten som om tiden selv har stanset opp rundt dem.

Tittelen, Det er klart jeg elsker Monets vannliljer, bærer både en selvfølgelighet og en lengsel. Det handler ikke bare om å beundre et motiv, men om å kjenne seg hjemme i det. Monet blir et språk for stillhet, for skjønnheten i det uperfekte og flyktige. Bildet virker å ville si at noen følelser ikke trenger forklaringer – de bare finnes, like naturlig som refleksene i vannet.

Samtidig ligger det noe sårbart i uttrykket. Kanskje kjærligheten til vannliljene også er en kjærlighet til det rolige øyeblikket, til naturens langsomme rytme i en verden som ellers beveger seg for fort. Bildet inviterer betrakteren til å stoppe opp og se nærmere, ikke etter detaljer, men etter stemning.

Det er et bilde som ikke roper etter oppmerksomhet. Det hvisker. Og nettopp derfor blir det værende hos oss.

Bildet er malt i akryl og er 40 cm x 40 cm og koster kr 5.300,-